Se produkter til hjemmet og kontoret
Kvinner i videospill
Fremstillingen av kvinner i videospill har endret seg voldsomt de siste fire tiårene. Mens kvinnelige karakterer tidligere bare var hjelpeløse, pene objekter, har en ny generasjon av sterke og uavhengige heltinner inntatt scenen.
Kvinner i nød
De første kvinnelige figurene i videospill dukket opp tidlig på 80-tallet. Men det fantes ikke et spor av de sterke kvinnelige hovedrollene vi kjenner i dag. De store spilltitlene hadde ingen spillbare kvinnelige figurer i begynnelsen. De eneste viktige unntakene var Mrs. Pac-Man fra arkadespillet av samme navn i 1982, samt Samus Aran fra den berømte Metroid-sagen. Men Samus’ kjønn ble ikke avslørt før en overraskende vending på slutten av spillet, og en gul sirkel kan knapt sies å være et symbol på en sterk kvinnelig figur.
Vanligvis ble kvinner bare fremstilt som jomfruer i nød, mens den mannlige helten i spillet måtte redde den stereotypisk naive og svake jenten. Det mest fremtredende eksempelet på denne arketypen er Princess Peach, som måtte reddes av rørleggeren Mario. Fra dagens perspektiv er det sjokkerende hvor ensformig kvinner ble fremstilt. Men det fantes likevel en etterspørsel etter sterke kvinnelige representanter i spill.
Den sterke heltinnen – med et overseksualisert utseende
I 1996 ble Lara Croft fra den legendariske serien Tomb Raider hyllet som en ny æra for kvinner i videospill. For mange unge jenter, var eventyreren den første kvinnelige protagonisten de noen gang hadde spilt i et videospill. Lara Croft var et symbol på sterke kvinner, et feministisk ikon og et stort skritt mot likestilling i spill. Hun var ikke et hjelpeløs sidekick, men en selvstendig protagonist i en hel spillserie. Revolusjonen hadde også en effekt utenfor den virtuelle verden: Lara Croft ble en av de mest populære kvinnelige figurene i verden, særlig da Angelina Jolie spilte henne i to filmer.
Men selv om arkeologen er elsket av mange, representerer hun også et stort problem for hvordan kvinner blir representert i videospill: overseksualisering. Lara Croft er kjent for en urealistisk kroppsfasong med alt for store bryster og en smal midle. Hun var kanskje en objektivisert rollefigur, men likevel inspirerte hun et stort antall unge kvinner og åpnet veien for flere kvinnelige heltinner i videospill i fremtiden.
Uavhengige hovedroller uten stereotyper
To tiår etter at den smellvakre Lara Croft erobret den virtuelle verden, har mange kvinnelige protagonister blitt til. Trenden har beveget seg fra objektivisering til å skrive kvinnelige roller som er sterke, uavhengige og smarte, men mest av alt: realistiske.
Protagonister som journalisten Elena Fisher fra Uncharted og heltinnen Ellie fra The Last of Us har knust tradisjonelle kjønnsstereotypier og satt standarden for velskrevne rollefigurer.
Fisher fremstilles som en tøff og intelligent kvinne som kan løse de vanskeligste gåter. Men hun kan også være ganske røff rundt kantene og er ikke redd for å sparke fra seg. Tenåringsjenten Ellie derimot er ikke en feilfri vidunderkvinne. Hun er sterk, men likevel sårbar. Hun kjemper med overlevelsesangst og føler seg verdiløs, noe som ofte fører til impulsive handlinger. Men hun viser også en imponerende emosjonell styrke når hun er villig til å ofre seg selv for å finne en kur som kan redde menneskeheten. I motsetning til de opprinnelige jomfruene i nød, kan den nye generasjonen av kvinnelige rollefigurer måle seg med sine mannlige motstykker, og noen ganger også overgå dem.
Det finnes mange måter å inkludere kvinnelige figurerer i videospill på. Kvinner har gått fra å være rene objekter til å bli heltinner med dype og realistiske personligheter. De har også vist at de kan tilføre mer til videospill enn å være attraktive og henspille til mannlige fantasier. Eller som den berømte utforskeren Lara Croft sa det: «Det ekstraordinære ligger i hva vi gjør, ikke hvem vi er.»